Das es an levensehos. Nas levense es na das hos. De hos es neuve en es na an ulanta sata. Nas levense hend vor danen. Dar es de aldane, de kokedane, en tav davedanen. Na de aldane es de divan, de televise en radio, de talvande, en ovat nomiklen. Dar es an rete vent, en de dur te de balkon. Na de kokedane es de friskast, de aldevad, de vaskevad, en an tavel met vor sediten. Na elke davedane es an dave, an kladenkast, an lampa, en an skrivte tavel. Ve leve na an preatne hos.
Ordeliste
nas-our
hos-house
es-is, are
an-a, an
levensehos-apartment house
na-in, on
das-this
neuve-new
en-and
ulanta-beautiful
sata-street
hend-has, have
vor-four
dane-room
dar-there
aldane-living room
kokedane-kitchen
davedane-bedroom
tav-two
de-the
divan-sofa
televise-television
radio-radio
talvande-computer
ovat-many, much, very
nomikle-book
rete-big, large
vent-window
dur-door
te-to
balkon-balcony
friskast-refrigerator
aldevad-stove, cooker
vaskevad-sink
tavel-table
met-with, by
vor-four
sedite-chair
elke-each
dave-bed
kladenkast-clothes closet
lampa-lamp
skrivte tavel-desk
leve-live, lives
preatne-nice
Struktura
The definite article is de-the.
The indefinite article is an-a, an.
The infinitive of the verb is the same as the present tense of the verb preceded by "te"(to)
te es-to be
es-am, is, are
te leve-to live
leve-live, lives
te hend-to have
Personal subject pronouns are:
ya-I
du-you
han-he
er-she
et-it
ve-we
den-they
The plural is formed by adding '-en' to nouns which end in a consonant. If a noun ends in '-e', simply add the letter '-n'. If a nouns ends in an '-a' or '-u', drop that vowel and add '-en'. For nouns that end in '-o' or '-i', simply add the '-en' ending.
hos-hosen (house-houses)
nomikle-nomiklen (book-books)
lampa-lampen (lamp-lamps)
avto-avtoen(car-cars)
taksi-taksien(taxi-taxis)
The numbers 1-10 are: an(1), tav(2), tre(3), vor(4), vet(5), ses(6), sevte(7), okte(8), nen(9), dek(10). The word for zero is nul.
Ve leve na de sutat se Enteve. Nas hos es na de Urbana rayon. Nas rayon hend ovat hosen, nenden, kantoresevaunen, parken, kulturale entevaden, entakvase...Nas hos es na an sata narte de rete Alvesteane Prospekt. Das prospekt es ovat travne, yem nas sata es ovat stilne, met ovat arvolen en tunen. Alvesteane Prospekt hend ovat nenden, kafen en restoranen, en stationen se de metrotram. Ve kan vase na de metrotram te al de rayonen se nas sutat. Nas rayon eset de anse levensrayon se Enteve, yem et es neuve en moderna. Ve leve narte de sutat sentrum. Ve kan vase na velo olen trad na dek minuten te de sentrum.
Ordeliste
rayon-district, neighborhood
sutat-city
Urbana-district in Enteve
Enteve-capital of Alphistia
nend-shop, store
kantoresevaune-office building
kulturaentevad-cultural institution
entakvase-etc.
narte-near
prospekt-boulevard
das-this
travne-busy
yem-but
stilne-quiet
arvole-tree
tun-garden
kafe-cafe
restoran-restaurant
station-station
metrotram-Enteve's light rail system
kan-can, able to
vase-to go
al-all
se-of
eset-was, were
anse-first
yem-but
neuve-new
moderna-modern
sentrum-city center
velo-bicycle
trad-walk (inf. trade)
olen-or
minuta-minute
Struktura
The past tense of the verb is formed by added '-t' to verbs that end in the letter '-e'. In the rare cases a verb ends in another vowel, drop that vowel, and add '-et'. Verbs that end in consonants add the letters '-et'. There are no irregular verbs in Alphistian.
es-eset(am,is,are-was,were)
leve-levet(live, lives-lived)
vase-vaset(go, goes-went)
hend-hendet(have,has-had)
The possessive pronouns are:
min-my,mine
des-your,yours
hanse-his
erse-her, hers
etse-its
nas-our, ours
dense-their, theirs
Numbers from 10 and higher are: dek(10), dek en an(11), dek en tav(12) etc. tavdek(20), tredek(30), vordek(40), vetdek(50), sesdek(60) etc. hondert or sente(100) tavhondert or tavsente(200) etc. tosant or mil(1000), mileon(million).
anse-first
tavse-second
trese-third
vorse-fourth
vetse-fifth
sese-sixth (note that '-s' is not doubled)
Erek: Tave dae, Mika.
Mika: Hoive, Erek. Hen vase et met du?
Erek: Preatne. Vilye du te vase met me te Enteve semorne?
Mika: Se prave!
Erek: Prima! Ve skala vase erde na de morne. Dar es ovat vaden te dun en sae na de hovedsutat.
Mika: Yae. Sanders vilye ya vase te de televise tor na de Sutat Park.
Erek: Tave. Dar skala ve vase, avens ve enske vase te de Kilrete, de Lesenum Museon, en de Kulturahos.
Mika: Ovat tave. De kafe na de Kulturahos es ovat preatne, met an ulanta viste otse de venten na de dak se de sevaune.
Erek: Tedens kan ve vasen met de metrotram te de zoopark.
Mika: Skala ve hend tede enad te vase te de Nenan Promenad?
Erek: Kanskele later na de mededae, denk ya.
Mika: De nenden na de Promenad hend de taves vaden te kope. Dar es tak ovat nenden!
Erek: Nad ve ankope, ve kan hend evenete na de Zenit restoran.
Mika: Var es das?
Erek: Das es na de dak se de hoyes hotel na Enteve, naste de sporenvehaten station. Nad nas evenete, ve kan vase enved te nas tren hema.
Mika: Das skala es an ovat travne dae.
Erek: Yae, yem Enteve es de retes, spanes sutat se nas lesenum. Das ve skala noye.
Ordeliste
tave dae-hello, good day
hoive-hello
hen-how
vilye-to want
semorne-tomorrow
se prave-of course
prima-great, excellent
skala-shall, will
erde-early
morne-morning
vad-thing
dun-to do
sae-to see
hovedsutat-capital
yae-yes (informal for 'ye'-yes)
sanders-particular(ly), especially
tor-tower
tave-good
avens-too, also
enske-must
Kilrete-Alphistian parliament
lesenum-native land, country, nation
museon-museum
viste-view
otse-from, out of
dak-roof
tedens-then
enad-enough
promenad-pedestrian street
kanske(le)-maybe, perhaps
later-later
mededae-afternoon
denk-to think
kope-to buy
nad-after
ankope-buy, shop
evenete-dinner, evening meal
var-where
hoye-tall, high
naste-next, next to
sporenvehaten-railway
yem-but
spane-exciting
noye-to enjoy
Struktura The future tense is formed by using the helping verb 'skala'-shall, will with the infinitive.
skala vase-will go
skala sae-will see
skala dun-will do
Most adjectives in Alphistian end in the letter '-e' (but not ALL adjectives do). The comparative form of the adjective adds the letter '-r' after the '-e', '-er' to adjectives ending in consonants, and if the adjective ends in a vowel other than '-e', drop the final vowel and add '-er'. The superlative is formed in the same way with the letters '-s' or '-es'.
tave, taver, taves-good, better, best
eke, eker, ekes-bad, worse, worse
ulanta, ulanter, ulantes-beautiful, more beautiful, most beautiful
neuve, neuver, neuves-new, newer, newest
(Alphistian sometimes uses the words "mar" - more and "de mas" to mean more and most. These are not frequently used however.)
The object pronouns are:
me-me
du-you
han-him
er-her
et-it
os-us
den-them
Alphistian does not have case endings. Use object pronouns after prepositions, but adjectives and nouns have the same forms as in the nominative.
Common prepositions:
se-of, from
met-with, by
in-within
over-over, above
ot-out
otse-out of, from
dort-through
na-in, on
hind-behind
duran-during
lans-along
te-to
upas-up
kunder-against
medan-among, between
The following verbs are used with the infinitives as modal verbs:
kan-can, able to
enske-must, have to
vilye-want(to)
Ya kan vase.
Ve enske vase.
Den vilye vase.
Alvestea es nas lesenum. Et es an lite en yune landa. Dar es nen provinsean: Sakasavesa, Taveola, Dalvarne, Valeta, Morea, Opole, Branoe, Sioto en Arden. Sporenvehaten, velopaden, en avtovehaten vase se sutat te sutat, dort provinseale tanasen en dornen. De praviken se Alvestea hend erdunet dense lesenum na ved vened yeren. De sutateren hend komet herna se ovat landen se de elde. Den hend komet te Alvestea te ansevaune an neuve samenlevte. Den hend lernet an neuve lantase en den hend erdortet an reke en spane kulturalevte. Praviken kom otse de alne elde te erlokse das lesenum: te sae de ulanta tanasen, te lokse praviken se ovat landen sem leve samen na paks en frante, te knose se de praviken sem hend dense elna lantase en kultura. Nas lesenum hend ovat te deras vasateren.
Ordeliste
lite-small, little
yune-young
velopad-bicycle pad
avtovehat-highway
dorne-village
erdun-to create
vened-a few, several
ved-just, only
sutater-citizen
landa-land, country(usually to refer foreign country--to refer to Alphistia 'lesenum' is the most common word)
elde-world
kom-to come
herna-here
ansevaune-to build
samenlevte-society
lerne-to learn
lantase-language
erdorte-to develop
reke-rich
alne-entire, whole
erlokse-examine, investigate
lokse-look at
sem-who, whose which, that
samen-together
frante-freedom
paks-peace
knose-to know
elne-own
deras-to give
vasater-visitor
Struktura
The word "sem" means, who, whose, which, that and is used to connect subordinate clauses which refer back to the main clause of the sentence.
The present perfect tense is formed with the helping verb 'hend'-to have, used with the past tense of the verb.
hend knoset-have known
hend dunet-have done
hend komet-have come
hend etet-have eaten
hend lernet-have learned
hend eset-have been
Note that there are no irregular past participles.
The imperative is the same as the present tense of verb. In writing, emphasis is given to the imperative by using an exclamation point.
Kom!--Come
Dun!--Do it!
Lokse!--Watch out!
Common conjunctions are:
en-and
nem-but
olen-or
tat-that, which
ulane-because
hen-how
van-if
sens-since
vanved-although
natede-while
ven-when
sa-as
like-like
dan-than
Duran de vek pasat, Erek en Mika eset na vakanse. Den hend an vilna ne ver se de sutat se Tava. Dense vilna es na de laksarayon na de norden se Taveola provinsea. Den vaset te dense vilna pa vet daen. De vilna es na an laksa na de arvolea. Den vase dar met velo se dense hema. Rond an kilometer se de vilna es an lite dorne. Dar es dar an ko-op nend, var praviken kan kope narande en otre elkedae vaden. Dar es velopaden en tradpaden lans de laksen. Et es ovat preatne te vase rond de laksakade. Elke even, Erek en Mika kokeret, vanved somteden den vaset te de vilnen se vanderen. Ovat otre vekenden se de somer en auden, Erek en Mika vase te dense vilna. Na de ventra monaten, vane vase den na vakanse te de otlanden. Den elske te skien, yem Alvestea hend ken montanen, ved vened havelen. Den vilse elske te vase te de Alpen na Evropa, yem das skala es tak ovate. Den denk tat den enske spare mas valuta pa det vakanse.
Ordeliste
duran-during
vek-week
vakanse-vacation
vilna-weekend cottage
ver-far
ne-no, not
laksarayon-lake district
norden-north
arvolea-forest
rond-around, about(quantity)
vehat-away (as a noun, means way or road)
narande-food
elkedae-everyday
otre-other
tradpad-walkway
lans-along
kade-shore, bank, quay
elke-every
kokere-cook
somteden-sometimes
vander-friend
vekende-weekend
vanved-although
ventra-winter
monat-month
vane-usual(ly)
otlanda-foreign country
elske-to love, to like
skien-to ski
ken-no, none, without
montane-mountain
havel-hill
vilse-would
tak-too,
takmas-too much
ovate-expensive
tat-that
spare-to save
valuta-money
det-that
Struktura Conditional helping verbs are:
skalse-should
kanse-could
vilse-would
These words are combined with the infinitive.
skalse dun-should do
kanse praske-could ask
vilse vase-would go
The subjunctive is formed with conditional phrases or with the word 'van'-if.There are no special subjunctive verb forms.
To connect subordinate phrases to the main part of the sentence, there are these common connectors:
tat-that, which
sem-who,whom,whose,which,that
Negative statements can be formed with the words:
ne-no, not
nadat-nothing
ner-never
ken-none, not, without
Elke sutatrayon, tanas, en dorne na Alvestea hend ko-op en privatnenden. Dar es tav ko-op sistemen: Ko-Op en Nationale Konsument (NK). Elke ko-op sistema hend etse elne net se nenden: retemarkaden, partenat nenden, en sandernenden. Na de sentrum se Enteve es de retes nenden na de lesenum: Alvesteane Partenat Nend, Ko-Op, Domus, Elextrika, entakvase. Na elke hovedsutat rayon es dar liter nenden lans de saten olen na kopensentrumen. Altede es dar de rayon supermarkade, sem eskope produkten sansa kotve, frukta, veseten, kedese, tan, supen, keva, vis, kas, sakar, peve, vin, en al de naranden en vaden se elkedae levte. Dar es avens sandernenden sem nomiklen, kladen, skonen, elektrovaden, mobilaten, hemaprodukten, tavens servistenenden sem redke, remonte, rese, versekere en ovat otren. Som se dasen nenden es privat, yem de masertat es dal se de ko-op sistemen. De nenden se Alvestea eskope vaden se ovat landen se de alne elde, tavens ovat produkten se alvesteane fabriken en arvate arkaden.
Ordeliste
sistema-system
net-network
retemarkade-supermarket
partenat nend-department store
sandernend-specialty shop
sentrum-center
kopensentrum-shopping center
altede-always
supermarkade-supermarket
eskope-to sell
sansa-such as, like
kotve-meat
frukta-fruit
vesete-vegetable
kedese-butter
tan-bread
sup-soup
keva-chicken
vis-fish
kas-cheese
sakar-sugar
peve-beer
vin-wine
kladen-clothing
skone-shoe
elektrovaden-electrical goods
mobilaten-furniture
hemaprodukta-household product
tavens-as well as
servistenend-service center
redke-cleaners; to clean
remonte-to repair
rese-to travel
versekere-to insure
som-some
dasen-these
masertat-majority
dal-part
fabrik-factory
arvate-to work
arkadea-workshop
Struktura
'Das' means this and 'dasen' means these. The word for that is 'det' and for those is 'deten'.
The infinitive also can be used as a verbal-noun.
"nenden pa redke, remonte, rese" means: shops for cleaning, repairing, traveling.
The passive mood is formed by combining 'es' with the past particple,which is the same form as the past tense of the verb.
es knoset-is known
eset sevaunet-was built
eset dunet-was done
skala es endet-will be finished
Words for basic colors are:
sart, sarte-black
vit-white
krasne-red
verte-green
elve-yellow
kaunas-gold
gris-gray
parse-purple
rosa-pink
sine-blue
saksa-brown
narane-orange
Enteve hend de retes en velenretes sporenvehaten station se de lesenum. Et hend de nomine Sentralstation. Elke ur vase trenen se das hovedstation se de sporenvehatnet. Dasen trenen vase te al dalen se Alvestea. De sporenvehaten es de velenretes art se vasente se nas lesenum. De maseretat se de praviken vase se tanas te tanas met de tren. De tren net es alnevat elektro. Elke trendalte hend an krasne parve. De sediten na de tren hend an saksa olen narane parve. Alvesteane Sporenvehaten (AS) es de nomine se de nationale trenkompanet. Dar es nur an klasa na de trenen, en te rokere es ne kanskele. Dar es ken kafetrendalten, yem al de stationen na de reter tanasen hend stationrestoranen, en elke tren hend an snakis kafe. De hoved linea se de net vase se de sutat se Usta, dort de tanas se Arveola, de hovedsutat Enteve, de aveahaven narte de tanas se Kenova, te Tilioma, Tava, Kanaha, Morea tanas, te de endestation se Visenen na de ekstrem sutrade-veste se de lesenum. Al de provinseatanasen es dal se de net, en ovat dornen en tanasisen avens hend stationen. De vened dornen tat hend ken sporenvehaten linken hend elektro-avtobus servisten te de nares tanas na de net. De lanes trenvase es veneder dan 60 minuten se Enteve. Alvestea es an lite landa, en et es ovat enved te rese met de tren.
Ordeliste
velenrete - important
nomine - name
art - type, sort
vasente - transportation
alnevat - completely
elektro - electric
trendalte - train coach
parve - color
trensosietat - train company
nur - only
klasa - class
rokere - to smoke
kanskele - possible
kafetrendalte - cafe car
snakis - snack, bite to eat
hoved - main
linea - line
dal - part
net - network
aveahaven-airport
endestation - last station
ekstrem - extreme
sutradeveste - southwest
tanasis - small town
link - connection, link
trenvase - train trip
enved - simple
Struktura
Diminutive forms are very common in Alphistian. To form the diminutive, add -is to the end of a noun. If the noun ends in a vowel, drop it and add the -is ending. To further the degree of familiarity, add the ending -iste in the same way.
vander/vanderis/vanderiste - friend, dear friend, dearest friend
hus/husis/husiste - house, little house, really nice little house.
Plurals are formed in the normal way: vanderis/vanderisen, husis/husisen.
Telling time in Alphistian is very easy to learn. The twenty-four hour clock is normally used in conversation, so 1:00 in the afternoon is dek en tre uren in Alphistian. It is more normal to say dek en vet minuten over dek en tre uren (fifteen minutes past one p.m. instead of using "quarter after" or "half past" etc. Examples of different times of the day are:
Et es ses uren. It is six in the morning.
Et es dek minuten over nen uren. It is ten minutes past nine a.m.
Et es nul ur. It is midnight.
Et es dek en tav uren. It is noon.
Et es tavdek minuten pres dek en vor. It is twenty minutes before two p.m.
Et es tavdek uren en tredek. It is 8:30 p.m.
Elkedae de Kulturahosen en Pravikenskolen se Alvestea es ovat usne, duran somer, ventra, verdante, en auden. Elke provinseale tanas hend an komunitas sentrum, somtede met vened sevaunen: an kulturahos, pravikenskola, en sportsentrum alsamen. De hovedsutat Enteve en de reter tanasen hend dense elne separte sevaunen pa elke. Dus, Enteve hend an sentrale Kulturahos, met rayon kulturahosen, vened pravikenskolen, en ovat sportsentrumen. Na de liter tanasen en na de sutatrayonen, de kulturahos/pravikenskola vane skala hend an aula pa laiken, konserten, kinofilmen entakvase, tavens klasadanen, arte ateleren, musika praktikadanen, an nomikleane, en ovated an yarden met an kafe olen restoran. Ovated skala dar es de narte aktivsentrum, met laikenvelden, verkdanen, navenhalen en sportenhalen. De pravikenskolen anderase de praviken se elke tanas de kans te lernen pa intelekte redenen olen enved pa spas. Na Alvestea, skola es nur ne pa de kinden, yem al de praviken. Et es an ovat velenrete dal se alvesteane levte. Praviken kan vase pa korte kursen se vened daen olen veken, olen den kan otvase se dense arvate te studere pa vened monaten. De pravikales monaten te esvase kursen es na sevtender olen oktender na de auden yertede, olen na fevral olen marte na de ventra. De kurskosten es ovat lade. Som se de pravikenskolen es na de arvolean olen narte an laksa olen rohat, en tak de studenten kan samenleven met de natura.
Ordeliste
elkedae - every day
pravikenskola - folkschool, adult continuing education
somer - summer
ventra - winter
verdante - spring
auden - autumn
komunitas - community
somtede - sometimes
alsamen - all together
aparte - separate
dus - so, therefore
aula - auditorium
laika - play
konsert - concert
kinofilm - movie
klasadane - classroom
arte - art
ateler - studio
musika - music
praktikadane - rehearsal room
nomikleane - library
ovated - often
aktivsentrum - activity center
laikenveld - playing field
verkdane - exercise room, gym
navenhal - swimming hall
sporthal - gymnasium
anderase - to provide
pravik - person (praviken - people)
kans - chance
lerne - to learn
intelekte - intellectual
reden - reason
enved - easy, simple
pa - for, by
spas - pleasure, fun
kinde - child
korte - short
kurs - course
dae - day
vek - week
arvat - work, job
studere - to study
pravikale - popular
monat - month
esvase - to start, begin
sevtender - September
oktender - October
yertede - season
fevral - February
marte - March
kurskosten - tuition
lade - low
arvolea - forest
rohat - river
samenleven - together
Struktura
The months of the year
yanvar - January
fevral - February
marte - March
april - April
maya - May
yunea - June
yulea - July
avgust - August
sevtender - September
oktender - October
nender - November
dekender - December
The days of the week are based mostly on counting, with Monday being considered the first day of the week:
ansdae - Monday
tavsdae - Tuesday
medevek - Wednesday
vorsdae - Thursday
vetsdae - Friday
sesdae - Saturday
solisdae- Sunday
Most adverbs in Alphistian have the same form as the adjective, and are declined in the same way.
enved - easy, easily
droste - difficult, difficultly
tave - good, well
eke - bad, badly
Alvestea hend etse elne televise net. Dar es tav kanavten. Na de anse kanavte elke even es de hoved novosten programa. Das hend de nomine: "Aktevale Novosten". De novosteleseren deras de lates informate se Alvestea en al de elde. Dar es avens sportnovosten en de meteo reporte. Sedae na de novosten es ekonomike reporten over Alvestea, informate over neuve lasten riten, en tavens ovat se de aktevasen na de otlanden. De meteo reporte es an se de pravikales programen na Alvestea. Dar es ovat informate se de vetra na de lesenum pa elkedae en vened daen na tekomse. Semorne de meteoleser skanse tat dar skala es likta yave na de alne landa, met sterke vindelen. De naste dae skala es ulanta met preatne temperaturen, rond 17-18 graden (se prave Alvestea nedes de metrika en sentigrad sistemen). Duran de nauste, minimal temperatura skala es 8 graden. Semorne duran de stormen, de maksimal temperatura skala es ne hoher dan dek en tav graden. Nad de hoved novosteprograma, vane es dar an tekenfilm pa kinden, an overskansel programa se politika en kvestenen se nas lesenum, dan an kinofilm, rok olen klasika konsert, olen an estrada programa se musika, komedea, kvizprograma olen kanskele an teleroman. Presna al praviken na Alvestea avens kan kret televise programen se de otlanden via satelit dort kabel olen talvande. Dasen programen es na otlandese lantasen yem den enske hend alvesteane nedertitelen. De tavse alvesteane telekanavte hend ovat otlandese programen, tavens ovat arten se sanderinteres programen. Tavens televise, dar es ovat radiokanavten na Alvestea, met ovat musika, en overskansel en novosten.
Ordeliste
kanavte - channel
programa - program, show
aktevale - current, up-to-date
novosteleser - newsreader
deras - to give
informate - information
reporte - report
ekonomike - economic
last - tax
rit - law
pravikale - popular
vetra - weather
elkedae - everyday
tekomse - future
skanse - to say, to tell
likta - light
yave - rain
sterke - strong
vindel - wind
grad - degree
nedes - to use
nauste - night
storm - storm
novosteprograma - news program
tekenfilm - cartoon
overskansel - discussion
kveste - issue
rok - rock music
estrada - variety
kvizprograma - quiz program
teleroman - soap opera
presna - almost
kret - to receive, to get
otlandese - foreign
nedertitelen - subtitles
sanderinteres - special interest
Struktura
The following list gives the relative and demonstrative pronouns in Alphistian:
why - pavat
vem - who
vat - what, which
hen - how
var - where
ven - when
henmas - how much
anetede - anytime
aneran - anyone
anevad - anything
ane - any
det - that
tedens - then
dar - there
das - this
dus - so, thus
elke - each, every
elkevad - everything
elkevar - everywhere
elkevem - everyone
altede - always
ken - none, without
ner - never
nevem - no one
nadat - nothing
nevar -nowhere
nene - none
sem - whose, which, that
Common interjections are:
nu - well, alas
oke - OK, all right, yes
hei - hey, eh
oye - jeezil
e? - what?
stope! - stop it!
Word order in Alphistian is much like English. The normal construction is subject-verb-object. Adjectives come before the noun. Indirect object pronouns can be placed between the verb and the direct object.
Han deraset me de nomikle - He gave me the book.
When a word other than the subject begins the sentence, it is possible, but not required to place the verb in front of the subject.
Eredae saet ve an kinofilm. - Yesterday we saw a movie.
Questions generally place the verb before the noun:
Hend du de nomikle? - Do you have the book?
Erek en Mika skanse se dense plan te vase te de Enteve Kulturahos de naste dae pa an sanderse samenkomse.
Erek: Mika, vilye du vase te an fest na de Enteve Kulturahos semorne even?
Mika: Oke, yem pavat es dar an fest?
Erek: Et es an fest pa praviken sem vaset te de starterkursen pa de alvesteane lantase.
Mika: Yae, nu ya mindese tat ya leset na de gazete se das fest. Ya onmindese tat et es semorne even.
Erek: Tave. Ya skala fonere te maken reservaten pa du en ya.
Mika: Ya hend seker tat dar skala esen ovat praviken na da fest.
Erek: Kanskele ne takmas...ve leve na an lite lesenum.
Mika: Ya espere tat ve skala sae alte vanderen. Denk du tat nas alte kurskameraden skala kom?
Erek: Seker skala kom som se den. Ya espere tat nas lerer Varate Sarte skala kom opat. Et vase ovat yeren tat ve hend er lates saet.
Mika: Ye. Er es ovat preatne. Mindese du nas anse klasa? Ve knoset nadat, en al se os skanset anderse lantasen se overal na de elde.
Erek: Yem et eset skore til te tede ven ve skanset tave alvesteane. Nas lantase es enved te lerne.
Mika: En et es prima te skanse na nas elne lantase.
Ordeliste
samenkomse - meeting
fest - party
mindese - to remember
onmindese - to forget
anprovne - probably
takmas - too many, too much
kurskamerad - classmate
espere - to hope
lese - to read
gazete - newspaper
fonere - to telephone, call
reservate - reservation
seker - sure, surely
anderse - different
overal -everwhere
varate - Ms, Miss, Mrs.
hansete - sir, Mr.
skore - soon